Bokmålsordboka
østavær, austavær
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et austavær | austaværet | austavær | austaværaaustaværene |
| et østavær | østaværet | østavær | østaværaøstaværene |
Betydning og bruk
vær (3, værtype som kommer fra øst (1, 1)